Innføring i det mørke nettet

Varslinger om det mørke nettet informerer deg om at opplysningene dine har blitt eksponert og er tilgjengelig for nettkriminelle. Vi overvåker bruk av personopplysninger dine på obskure mørke nettsteder og fora og varsler deg hvis vi oppdager dem.

Nettkriminelle kan bruke informasjonen til å hacke seg inn på kontoer og begå bedragerske aktiviteter. Her har vi tatt med forskjellige trinn du kan iverksette for å beskytte personopplysningene dine, i tillegg til tilleggsinformasjon om hva det mørke nettet er.

Hva er det mørke nettet, og hvordan skiller det seg fra det dype nettet og overflatenettet?

Overflatenettet består av nettsteder som er indeksert (eller katalogisert) av søkemotorer. Det mørke nettet er et skjult lag på Internett, som ikke er tilgjengelig eller indekseres av søkemotorer. Du trenger spesifikk programvare for å få tilgang. Dette området er populært blant kriminelle fordi de kan være anonyme og ikke er sporbare når de kommuniserer.

Det mørke nettet er en enormt stor markedsplass der hackere og tyver utveksler informasjon, varer og tjenester. Identitetstyver kan kjøpe og selge opplysninger som er eksponert gjennom datainnbrudd, hackinghendelser eller lekket informasjon, på det mørke nettet i form av «lister». Opplysninger som utveksles på det mørke nettet, kan være gammel. De kan til og med vises igjen flere måneder, eller år etter at personopplysningene dine ble eksponert. Det mørke nettet utgjør en liten del av nettskjemadet dype nettet.

Hva er varslinger fra Dark Web Monitoring?
Dark Web Monitoring, også kjent som nettovervåkning, er en tjeneste som hjelper deg med å overvåke opplysninger på det mørke nettet og varsler deg hvis de oppdages der. Varslingen du mottar, kalles en varsling fra Dark Web Monitoring.
Hvordan får jeg tilgang til det mørke nettet?
Det mørke nettet er bare tilgjengelig hvis du laster ned en spesiell programvare for nettlesere med åpen kildekode. Slik programvare bruker vanligvis krypteringsteknologi for å hjelpe brukere med å opprettholde anonymitet på nettet. Den ruter tilkoblinger gjennom servere over hele verden for å gjøre det mye vanskeligere å spore dem.
Jeg har aldri vært på det mørke nettet. Hvordan havnet opplysningene mine på det mørke nettet?
Du trenger ikke være på det mørke nettet for at opplysningene dine skal havne der. Identitetstyver kan kjøpe og selge opplysninger som er stjålet eller eksponert ved datainnbrudd eller hacking, eller lekket informasjon, i form av «lister». Disse opplysningene kan være gamle. De kan til og med komme til syne igjen flere måneder eller år etter at de ble eksponert.
Kan du slette opplysningene mine fra det mørke nettet?
Vi sletter ikke opplysninger fra det mørke nettet på grunn av det svært anonyme særpreget til fora, felleskap og svarte markeder som brukes av kriminelle.
Hvilken rolle spiller Norton Dark Web Monitoring Powered by LifeLock i beskyttelsen av opplysningene mine?

Som en del av tjenesten søker vi etter eksponerte opplysninger på overflatenettet, det dype nettet og det mørke nettet. Når du registrerer deg, kjører vi en engangsgjennomsøking av det mørke nettet, helt tilbake til 2008, for å avgjøre om opplysningene du ga oss tidligere, har blitt eksponert. Hvis vi finner eksponerte opplysninger, varsler vi deg. Vi kjører kontinuerlige søk og er på utkikk etter eksponerte opplysninger. Hvis opplysningene dine er blitt eksponert, kan du være proaktiv og iverksette flere tiltak for å beskytte deg selv. Du kan gjøre følgende:

  • Endre passordet som er tilknyttet det berørte nettstedet eller et hvilket som helst annet nettsted der du har brukt samme passord. Hvis du ikke husker passordet ditt, kan du tilbakestille det på nettstedet.
  • Gjennomgå kredittrapportene og se etter varsler om nye kredittforespørsler eller mistenkelig aktivitet, og vurder å fryse kredittfilen.
  • Hvis du har registrert deg for Overvåkning av overføringer, gjennomgår du økonomiske transaksjoner regelmessig.
  • Fullfør profilen ved å gå til kontrollpanelet, slik at vi kan overvåke mer av opplysningene dine.
  • Gå til vår Støtteartikkel om Dark Web Monitoring for å se en fullstendig liste over andre nyttige tips og råd.
Hva er en grunnlinjevarsling?
Når du registrerer deg, kjører vi en engangsgjennomsøking av det mørke nettet, helt tilbake til 2008, for å avgjøre om opplysningene du ga oss tidligere, har blitt eksponert. Hvis vi finner eksponerte opplysninger, varsler vi deg. Dette er kjent som en historisk varsling eller en grunnlinjevarsling.
Hvorfor får jeg varsling om et datainnbrudd som skjedde for flere måneder siden?

På det mørke nettet selges stjålet informasjon, for eksempel bankkontonumre og kredittkortnumre. Opplysningene som selges eller overføres, kan være i form av «lister». De være gamle, og kan til og med vises igjen flere måneder eller år etter at opplysningene ble eksponert.

Hver gang opplysningene dukker opp på det mørke nettet igjen, blir du sannsynligvis varslet. «Eksponerte» opplysninger betyr ikke nødvendigvis at kontoene dine er hacket. Ettersom disse listene kan være gamle, er det fullt mulig at påloggingsopplysningene for nettstedet/tjenesten det gjelder, ikke lenger er oppdatert.

Du kan allerede ha endret passord, deaktivert kontoen din avsluttet abonnementet på nettstedet eller tjenesten. Noen ganger deaktiverer nettsteder som er utsatt for innbrudd, også eksponerte kontoer. Det kan gjøre det vanskeligere å huske eller identifisere en konto som tilhører deg.

Hva betyr det at opplysningene mine er eksponert på det mørke nettet? Har kontoene mine blitt hacket?

«Eksponerte» opplysninger betyr ikke nødvendigvis at kontoene dine er hacket. Hvis opplysningene dine er eksponert, kan du være proaktiv og iverksette flere tiltak for å beskytte deg selv. Endre passordet for nettstedet/tjenesten som er nevnt i varslingen. Og hvis du bruker det samme passordet for flere nettkontoer, må du også endre disse passordene.

Aktiver tofaktorgodkjenning når det er tilgjengelig for et nettsted eller en tjeneste. Besøk vår Støtteartikkel om Dark Web Monitoring for å se en fullstendig liste over nyttige tips og råd.

Hvilke tiltak kan jeg iverksette for å beskytte meg selv?
Hvis opplysningene dine er eksponert, kan du være proaktiv og iverksette flere tiltak for å beskytte deg selv. Endre passordet for nettstedet/tjenesten som er nevnt i varslingen. Og hvis du bruker det samme passordet for flere nettkontoer, må du også endre disse passordene. Aktiver tofaktorgodkjenning når tjenesten tilbys av et nettsted. Sjekk kredittrapporten for ukjent eller mistenkelig aktivitet. Besøk vår Støtteartikkel om Dark Web Monitoring for å se en fullstendig liste over nyttige tips og råd.
Hvorfor kan jeg ikke svare på varslingen fra Dark Web Monitoring for å bekrefte identiteten min?
For andre varslinger ber vi deg om å bekrefte aktiviteten eller transaksjonen, slik at vi kan avgjøre om det dreier seg om en potensiell identitetstyverihendelse.   For andre varslinger, for eksempel Dark Web Monitoring, varsler vi deg om at opplysninger som kan tilhøre deg, er oppdaget. Disse varslingene krever ikke bekreftelse fra deg fordi det er et resultat av et søk vi utfører på dine vegne, og ikke et resultat av aktiviteten din. Når du mottar en varsling fra Dark Web Monitoring, følger du de nyttige tipsene og rådene i støtteartikkelen om Dark Web Monitoring for å beskytte deg selv. Du trenger ikke ringe oss.
Kan personopplysningene mine bli eksponert hvis jeg har meldt meg av et nettsted eller deaktivert kontoen min?
Selv om har meldt deg av et nettsted eller deaktivert kontoen, kan opplysningene dine fremdeles finnes i datasystemene deres. Derfor kan de fortsatt bli eksponert under datainnbudd, hackinghendelser eller andre typer datalekkasje.
Hva er forskjellen mellom delene Eksponerte opplysninger og Andre eksponerte opplysninger i varslingen fra Dark Web Monitoring?

Varslingen fra Dark Web Monitoring viser to typer eksponerte opplysninger. Når du registrerer deg, gir du oss mange opplysninger. Vi overvåker dem aktivt. Hvis vi oppdager denne informasjonen på det mørke nettet, vises den i delen Eksponerte opplysninger i varslingen fra Dark Web Monitoring. Hvis vi oppdager andre eksponerte opplysninger som kan være knyttet til deg, varsler vi deg også om dette. Selv om du ikke har gitt oss de spesifikke opplysningene, kan vi bruke opplysningene du har angitt, for å søke etter andre opplysninger som ha blitt eksponert. Ettersom vi ikke har samlet inn disse opplysningene fra deg, kan vi imidlertid bare varsle deg om at de har blitt eksponert. Vi kan ikke gi deg andre detaljer.

Eksempel: Hvis du har bedt oss om å overvåke forsikringskonteoen din og forsikringsleverandøren, og det gjøres innbrudd i databasene til en helseinstitusjon, kan vi også varsle deg om eventuelle andre opplysninger som kan ha blitt eksponert, for eksempel blodtype, reseptbelagte legemidler, diagnoser og lignende informasjon. Denne typen informasjon vises delen Andre eksponerte opplysninger i varslingen Dark Web Monitoring.

Jeg gjenkjenner ikke nettstedet som er nevnt i varslingen fra Dark Web Monitoring. Hvordan vet jeg at jeg har brukt dette før?
Det kan være flere grunner til at du kanskje ikke gjenkjenner nettstedet som er nevnt i en varsling. Kontoen kan for eksempel være opprettet via Facebook eller Google. Noen kontoer kan være gamle, og du husker kanskje ikke at du har brukt nettstedet eller tjenesten. I noen tilfeller kan det hende du har oppgitt påloggingsdetaljer (brukernavn/passord) for engangsbruk, og at du aldri har gått tilbake til nettstedet eller kontoen igjen. Noen ganger deaktiverer nettsteder som er utsatt for innbrudd, også eksponerte kontoer. Det kan gjøre det vanskeligere å huske eller identifisere en konto som tilhører deg.

Neste trinn hvis du varsles om at andre opplysninger er eksponert gjennom et datainnbrudd

Brukernavn/passord
  • Endre brukernavnet ditt hvis du har muligheten.
  • Endre passordene som er knyttet til dette brukernavnet.
  • Konfigurer tofaktorgodkjenning hvis det er tilgjengelig for et nettsted. Gå til https://twofactorauth.org/ for mer informasjon.
E-postadresse
  • Endre passordet for e-postkontoen din.
  • Konfigurer tofaktorgodkjenning på alle nettsteder der funksjonen er tilgjengelig. Hvis du vil ha mer informasjon, går du til https://twofactorauth.org/.
  • Hvis du bruker denne e-postadressen som brukernavn på nettsteder, bør du vurdere å endre brukernavn og passord på de aktuelle nettstedene for å få bedre beskyttelse.
Personnummer
  • Aktiver en kredittfrysing for kredittfilen.
  • Sjekk kredittrapporten regelmessig for å se etter uautorisert aktivitet.
  • Aktiver en sikkerhetsfrysing for forbrukerrapporten hos National Consumer Telecom & Utilities Exchange og ChexSystems.
  • Opprett en nettkonto hos Social Security Administration for å få sikker tilgang til informasjon tilknyttet helseforsikring, inntekter og stønader.
Bankkonto
  • Følg nøye med på kontoaktiviteten. Rapporter umiddelbart all mistenkelig aktivitet, for eksempel ukjente kjøp, til finansinstitusjonen din.
  • Kontakt banken din for å be om å få en ny konto.
  • Endre brukernavnet i nettbanken hvis du har muligheten til det.
  • Konfigurer tofaktorgodkjenning hvis det er tilgjengelig for et nettsted. Gå til https://twofactorauth.org/ hvis du vil ha mer informasjon.
  • Vi anbefaler at du bruker LifeLock-funksjonen Overvåking av overføringer. Den er tilgjengelig på medlemsportalen for enkelte medlemskap i LifeLock-beskyttelse mot identitetstyveri.
Kreditt-/debetkort
  • Be om et nytt kort og en ny PIN-kode.
  • Følg nøye med på kontoaktiviteten. Rapporter umiddelbart all mistenkelig aktivitet til finansinstitusjonen din.
  • Endre brukernavnet for nettkontoen din hvis du har muligheten til det.
  • Endre passordet for nettkontoen din.
  • Konfigurer tofaktorgodkjenning hvis det er tilgjengelig for et nettsted. Gå til https://twofactorauth.org/ hvis du vil ha mer informasjon.
  • Vi anbefaler at du bruker LifeLock-funksjonen Overvåking av overføringer. Den er tilgjengelig på medlemsportalen for enkelte medlemskap i LifeLock-beskyttelse mot identitetstyveri.
Flere nyttige tips
  • Hvis du bruker samme brukernavn og passord for flere nettsteder eller apper, kan du endre dem når det gjøres datainnbrudd.
  • Tenk deg om før du laster ned apper, klikker på koblinger eller svarer på e-postmeldinger som kan være skadelige eller bedragerske.
  • Vær mistenksom overfor fremmede som ber om personopplysninger via e-post. Hvis de hevder å være fra finansinstitusjonen din, myndighetene eller et selskap du gjør forretninger med, kontakter du virksomheten direkte.
  • Ikke bruk hele eller deler av personnummeret ditt som PIN-kode for et kreditt-/debetkort eller et brukernavn eller passord for en nettkonto.